Hjort - skotreaksjon, snitthår og ettersøk

Vilt som er skremt eller flykter kan vise små eller ingen skuddreaksjon.

Treff i lunge/hjerte: Dyret gjer eit høgt sprang framover og fortsetter vidare i stor fart med lett senka hode. Desto lavere skotet sitter, jo høgre steiler dyret.

Treff i bog:
Viltet kan ofte flykte alt frå nokre få meter og heilt opp til 100 meter. Flukt med lavt hode i stor fart.

Treff i vom: Dyret viser ofte lite skuddreaksjon. Dyret går fort i “sårleie”. Flukt kan være vanskelig å skille fra friske dyr. Start ettersøk etter tre timar, med posteringer.

Treff i tarm: Viltet slår opp med bakbeina. Flykter noko meir langsomt. Dyret har noko meir krumma rygg. Legger seg relativt raskt i “sårleie”.

Treff i framfot:
Dyret snubler i flukten. Flykter i stor fart. Start ettersøk straks m/posteringer.

Treff i bakfot: Viltet går bakover, men uten å ramle. Flykter i stor fart. Start ettersøk straks m/posteringer.

Treff i nyre: Viltet brekker sammen i det skuddet treffer. Kommer seg ofte fort opp att. Flykter med utstrakt hals. Legger seg relativt raskt i “sårleie”.

Treff i ryggtagg: Viltet ramler som “truffet av lynet”, men sparker ofte med beina. Etter kortere eller lengre tid kan viltet komme seg på beina og flykte. (Desse dyrene kan være vanskeleg å finne att)

Treff i underkjeve: Viltet flykter uten synlige tegn på at det er truffet. (Desse dyra kan også være vanskeleg å finne att. Start ettersøk straks m/posteringar)

Bomskudd: Dyret kan flykte i stor fart. Kan stoppe opp etter kort tid for å se seg tilbake.

·          Ved treff i organer som lever, vom og tarmer vil dyret, om det ikke blir skremt opp, legge seg innenfor ein avstand på ca 200 m. frå skotplass.
·          Vilt som er påskutt om kvelden kan finne på å forlate det første sårleiet i mørket.
Vilt som er påskutt om morgenen blir oftast ved første sårleiet hvis det får ro.

·          Tegn som tyder på at ettersøket følger det skadde dyret:
Kortere steglengde enn vanlig
Bredere steglengde
Sprikende klauver
Klauvene griper meir ned i sporet

Klauvene løftes ikkje heilt klar av marka

Snitthår:
Et prosjektil klipper ca 20 hårstrå ved innslag. Streifskudd kan slite av store mengder hår.
Håret er sterkast, lengst og tettast på ryggen. Styrke, lengde og tetthet avtar nedover på kroppen
Flate hår finnes på undersiden av kroppen.
 
 

Hals høgt: Svært lange hår, grove med rundt tverrsnitt. Lett bølgede til glatt. Farge: Skaft mørk brun til svart, med band brunrødt til lys brun.

Midt på kroppen, bak bog: Grove og kraftige, stekt bølget. Mest runde, men også flate hår. Farge: Skaftet grått, band i gul/brun. Mørk spiss.

Lavt, bak bog: Veike, bølget runde hår, men også innslag av flate hår. Farge: Skaft i vilt/grå, mot spissen gulbrun. Spiss er mørk.

Framfot, høgt: Korte, lett bølgede, runde hår. Farge: Skaft grå, band brun med mørke spisser.

Framfot, lavt: Svart korte, grove, glatte, ikke bølgede hår. Håra sitter som regel fast til skinnfiller. Farge: Skaft mørk grå/brun. Spiss noe lysere.

Lavt vom. Brunstflekk (hann-dyr). Middels lange, grove, runde men også flate hår. Farge: Skaft kvit til grå. Band mørk brun som går over til svart mot spiss.

Lår: Svært grove, svakt bølget. Mest flate hår men også enkelte runde. Farge: Skaft grå, band og framme i spiss lysegul til brun.

Brystkam, innside mellom frambein; Tynne og veike, glatte ikke bølgete hår. Farge: Skaft og fram i spissen, lysegrå til gulaktige.